Høsttreff med YFU

Denne helga var det høsttreff med YFU – organisasjonen jeg reiser med. Vi var vel rundt 30 utvekslingselever fra Chile, Colombia, Estland, Frankrike, Japan, Kina, Mexico, Norge (bare meg), USA og det var selvfølgelig noen tyske eksutvekslingselever der også. Litt av en gjeng, altså. Vi måtte møte opp allerede klokka ti, så derfor tok det hele 40 minutter før kom i gang fordi så mange hadde forsovet seg og bodde langt unna og sånn. (Jeg bor jo ganske sentralt, så det var bare en timinutters biltur for meg, men vi hadde sett feil på kartet, så jeg kom allikevel ti minutter for sent. Da alle endelig var der, hadde vi en typisk YFU-lek som vi også hadde hatt i Mölln. Alle satt i en stor sirkel, og så måtte en og en gå inn i midten og svare på fire spørsmål: «Hva heter du?» «Hvor er du fra?» «Hvor og hos hvilken familie bor du?» og «Hvilke hobbyer har du?». Hvis noen hadde samme hobby som personen i ringen, måtte vedkommende gå frem og presentere seg selv på samme måte. Og sånn fortsatte det helt til alle var ferdige.
Etterpå ble vi delt inn i tre grupper og sendt til forskjellig er rom. Første oppgave var å intervjue personen ved siden av seg og deretter fortelle om ham/henne til de andre. Etter det lagde vi en liste med ting vi liker og en liste med ting vi ikke liker i Tyskland. Så var vi ferdige. Men det visste ikke vi, så vi bare satt der og kopte i et kvarter før noen til slutt banket på døra og sa at vi kunne gå ut.
Da vi var ute igjen begynte alle å snakke sine respektive språk. Da vi drev med gruppegreiene ble vi nemlig tvunget til å snakke tysk! Det dannet seg fort nye grupper: et hjørne med alle de spansktalende fra Sør-Amerika og et engelskhjørne med de tre amerikanerne samt de som kunne bra engelsk. Resten av folka bare gikk litt rundt.
Så fikk vi servert mat, og etter det kom vertsforeldrene. Da hadde vi litt fritid, men fikk ikke lov til å gå noe sted. Etter at verstforeldrene var ferdige med å plapre fikk alle kaker! Til slutt måtte vi presentere noe fra hjemlandet vårt. Jeg hadde med en flaske Urge. (Hadde egentlig tenkt å ta med brunost, men det hadde blitt for mye styr hvis alle skulle smake og sånn, så jeg gadd ikke.) Jeg må bare si at det var veldig morsomt å høre asiatene snakke tysk. Det hørtes rett og slett helt sært ut og var nesten umulig å forstå. Japanerne hadde med seg noen veldig fancy papirgreier. Jeg hadde selvfølgelig ikke med meg kamera, men det var det mange andre som hadde. Tenker jeg stjeler et bilde eller to fra Facer’n når/hvis noen legger ut.

En butikk med norsk flagg som logo!

Jeg har også «blitt kjent med» nordmenn her i Bremen! En av de damene som jobber som logoped sammen med kjæresten til verstfaren min er finsk og holder et finskkurs for barn på lørdager. Tilfeldigvis er faren til to av barna som er med der norsk, så jeg ble med forrige lørdag og hilste på ham. Han var en skikkelig businesstype med stresskoffert og greier, så han måtte videre med en gang. Jeg fikk telefonnummeret hans og tilbud om å komme «bak kulissene» i Mercedes Benz-fabrikken der han jobber. Men han var opptatt de neste tre ukene, hehe …

På tirsdag i forrige uke dro hele 11. Jahrgang (=årgang, haha) på bli-kjent-tur til Cuxhaven. På dagtid hadde lærerne laget et opplegg for oss der vi var delt inn i forskjellige «familier» og hadde forskjellige leker og sånn. Familien min var ikke så god, så vi vant ingenting … På kveldene hadde vi ikke noe opplegg, så da spilte vi kort (mens noen valgte å drikke seg sanseløse). Et av de mest populære spillene her er noe de kaller Arschloch (=r**h*l). Det er en forenklet versjon av President, og spilles ofte med to kortstokker, men uten kort lavere enn sju. Jeg lærte tyskerne hvordan det skal spilles. Det er nå kjent som Norwegisches Arschloch.

Jeg fortsetter likeså godt videre i baklengs kronologisk rekkefølge. For omtrent to uker siden begynte Bremens femte årstid – Fremarkt. Det er et tivoli som bygges hvert år bare en femminutters sykkeltur unna der jeg bor. Blant attraksjonene var (visstnok) verdens største mobile tårn á la Japp SpaceShot, en stor berg-og-dalbane, en ting som het Breakdancer og mye annet. Det var også mange forskjellige matboder der, som jeg prøvde ut en dag vi (les: Michael) rett og slett ikke gadd å lage middag. Da spiste jeg en ekte Bratwurst! Jeg var egentlig ikke der så mye. For det første var det svindyrt (2,5 € for én tur med en middels stor attraksjon!) og dessuten var det skikkelig crowda. Det var bare så vidt man kunne gå … På søndag var det slutt, så nå er folk i full gang med å bakke sakene sammen, og det er masse måker der som leter etter matrester.

På torsdag er det Chinesischklausur, og til mandag må jeg skrive en engelskstil like lang som dette blogginlegget! På onsdag i neste uke tror jeg det er skolestreik. Jeg deltar selvfølgelig, hehe. Da skal jeg sove leeeenge!
Snakkast!