Basel / Lörrach / Stuttgart

Hallo!
Forrige helg var jeg i Basel, Lörrach, Stuttgart og ti minutter i St. Louis i Frankrike. Onkel T og Herr Banke ønsker seg et fyldig referat, sånn at de kan klage hvis jeg har noen detaljer feil eller har skrevet noe i feil rekkefølge. Jeg hadde ikke med meg notisblokk, så all info er tatt fra den biologiske harddisken. Siden det skjedde en god del, og enkelte ikke er fullt så begeistret for kjempelange blogginnlegg, har jeg bestemt meg for å dele hele turen opp i tre deler: fredag (+ litt onsdag og torsdag), lørdag og søndag (+ litt natt til mandag og mandag morgen). På fredag dro jeg fra Bremen og var stort sett i Basel, på lørdag var jeg i Stuttgart hele dagen og på søndag kjørte/gikk vi rundt og var «japanske turister».

Første del: Avreise, Dreiländereck og Abendspaziergang in Basel

                           Så langt er det fra der jeg bor i Bremen til der Dietmar bor i Lörrach. (Det er ikke den ruten jeg kjørte med toget, men den raskeste veien med bil.)

Onsdag kveld var det krise. På én uke hadde prisen på flybillettene nesten doblet seg, og jeg hadde ikke fått bestilt fordi jeg ventet på klarsignal fra YFU. Etter rådslagning med mamma og pappa på Skype fant vi ut at det var rimeligere å ta toget. Da måtte jeg dra fredag morgen (altså ikke noe skole den dagen!) og ta nattoget søndag-mandag tilbake til Bremen. Siden Michael allerede hadde lagt seg, bestemte jeg meg for å spørre ham om å booke billetter dagen etterpå.
Torsdag kveld var det stress. Michael hadde aldri booket billetter på nettet før, så vi måtte vente til utpå kvelden. Da kom Corinna, og hun skulle fikse hele greia. Det vi ikke visste, var at jeg måtte ta med meg kredittkortet på toget. Vi prøvde å ta en kopi av kortet, men skanneren var rett og slett for dårlig. Isteden printet vi ut hvilke tog jeg skulle ta og bestemte at jeg skulle møte opp klokka sju på Bremen Hauptbahnhof neste morgen og kjøpe billettene da.

Fredag morgen var jeg trøtt. For å gjøre det ekstra spennende hadde jeg ikke pakket på forhånd, så jeg sto opp kl. 05.45 for å rekke alt. Siden Michael mente at sykkelen kunne bli stjålet hvis jeg lot den stå så lenge på stasjonen, måtte jeg ta bussen. Kl. 07.10 hadde jeg billettene i hånda. Toget gikk 07.44. Ventetiden brukte jeg til å kjøpe en cola og noe å spise på toget. Det var heldigvis ingen forsinkelser, så bortsett fra noen irriterende unger gikk alt som smurt hele veien ned til Basel. (Det tok for øvrig nesten sju timer!)

Herr Dietmar Banke i egen person sto og ventet da jeg ankom Basel Badischer Bahnhof kl. 15.29 på spor 3. Jeg fikk en gratis tur i taxien hans bort til Dreiländereck, altså der Tyskland, Sveits og Frankrike møtes. Etterpå dro vi til leiligheten hans, og jeg fikk æren av å være den fjerde nordmannen som noensinne har satt sin fot der. Vi ble møtt av resten av familien; Dietmars thailandske kone Sapavarat (a.k.a. Jib) og sønnene Jannik og Jonas. Da vi ble spurt hvorfor vi kom så sent, forklarte vi at toget hadde vært 50 minutter forsinket. (Dietmar var jo egentlig på jobb!) Akkurat idet vi hadde satt oss ned for å spise, ringte telefonen. Da fikk Dietmar enda en god unnskyldning til å utsette taxikjøringen.

Etter at Dietmar var ferdig å kjøre taxi og jeg hadde installert meg på rommet til Jonas og sjekka Facer’n (familien Banke har forresten et veldig tøft tastatur med thaitegn og greier) kjørte vi til Basel og tok en kveldsspasertur. (Hadde tenkt å ta masse bilder der, men det hadde allerede blitt for mørkt.)

Vi vurderte også å ta en kinotur, men det var ingen bra filmer som gikk, så det ble ikke noe av. Kino i Sveits er nemlig ganske merkelig. For det første dubber de ikke filmene som i Tyskland (og andre tyskspråklige land?), men viser dem med originalspråk og undertekster. Altså som i Norge. Det snåle er at de har en pause midt i filmen. Da kan man visstnok kjøpe is og diverse snacks. Vi var jo som sagt ikke på kino, så dette fenomenet er noe jeg har til gode å oppleve. Får bli neste gang.

Utenfor hos Dietmar. Legg merke til snøen!

Etter en stund begynte folk å bli sultne, så vi tok en tur på McDonald’s. Det var en av de bedre, men prisene var ganske stive. Det kostet også ekstra for både do og ketchup! (Altså måtte vi knipe igjen og tvinge i oss Pommes uten ketchup …) Makan!
Da vi kom hjem hadde klokka nesten blitt elleve. Jeg kom på at jeg fortsatt ikke hadde ringt colombianerne og sagt hvilket spor jeg kom på, så jeg ordnet med det, selv om det egentlig var litt sent … Rommet jeg sov på var omtrent like stort som det jeg har her i Bremen, og jeg fikk ha det helt for meg selv! Jonas ville nemlig heller sove på sofaen. Greit for meg.
Før vi la oss gikk vi på nettet og sjekket alle tidspunkt for morgendagen og hvor jeg måtte bytte tog. Alt måtte jo være godt planlagt.