tirsdag 21. oktober 2008

Hamburg

10.– 12. Oktober var det familietreff i Hamburg. Siden jeg ville komme frem så fort som mulig, skulle jeg ta et tog som gikk rett etter skolen. Burde kanskje hatt litt bedre tid … Da jeg var fremme på stasjonen hadde jeg omtrent fem minutter på meg. Jeg løp bort til automaten og begynte å trykke som en gærning. Da kom det en mystisk fyr bort til meg og sa på tysk: «Psst! Skal du til Hamburg? Bli med oss, så får vi grupperabatt.» Så løp vi rundt for å finne flere, og plutselig var vi én for mye. Da var det vel omtrent to minutter til toget skulle gå. Jeg løp bort til automaten og trykte Hamburg, og så kom det mange andre spørsmål, men jeg hadde så dårlig tid at jeg bare trykte videre. «Bare ti euro, det var da billig», tenkte jeg, og så løp jeg bort til toget. Det var for øvrig forsinket, så jeg hadde egentlig god tid, men det kunne jeg jo ikke vite på forhånd. Etter at toget hadde kommet i gang, ble det selvfølgelig billettkontroll. Og jeg hadde selvfølgelig kjøpt feil billett. Men det gjorde ingenting. Jeg sa bare at jeg ikke hadde skjønt meg på automaten, og så måtte jeg betale ti euro til, altså det en vanlig billett koster.
 Da jeg ankom Hauptbahnhof i Hamburg ble det mer dramatikk. Toget snudde nemlig der og kjørte tilbake til Bremen, og jeg hadde avtalt med onkel T at jeg skulle gå av på neste stasjon. Da ble det litt plunder og heft, men jeg ble omsider hentet av Knut Olav, Simon, onkel T og Bestemor og Bestefar. Så kjørte vi videre til leiligheten til Knut Olav.

Fra venstre mot høyre, bakerste rad: Aksel (det er meg), grandfetter Dietmar, bestemor Bodil, bestefar Aage og grandfetter Knut Olavs kone Katrine + sønnen Anton. Midterste rad: grandfetter Dietmars kone Sapavarat + sønnen Jannik, onkel T, grandfetter Knut Olav + sønnen Simon og til slutt Jonas

Der ble det folksomt etter hvert. Nå skal jeg gjøre et forsøk på å forklare hvem alle er. Bestemor og Bestefar er besteforeldrene mine på farssiden. Onkel Terje er sønnen deres. Og nå kommer det som er litt mer komplisert: Knut Olav er sønnen til søstera til Bestefar, dvs. fetteren til onkel T. Siden mora til Knut Olav var grandtanta mi, må Knut Olav være min grandfetter! (Tror jeg nettopp lagde et helt nytt ord.) Han har ei dansk kone, Katrine, og to barn, Simon og Anton. Etter en stund kom også Dietmar, broren til Knut Olav; hans thailandske kone, Sapavarat; barna Jonas og Jannik, og kompisen Barney, som ingen av oss er i slekt med. Dette var i følge onkel T det største familietreffet i Tyskland noensinne. (Vår familie, for å unngå kverulering.)

Så kom pizzaen på bordet. Siden alle kunne enten tysk eller norsk/dansk, eller norsk/dansk og litt tysk eller omvendt, ble det til at alle snakket en slags blanding. Bestefar begynte til og med en setning på tysk, fortsatte på norsk og fullførte på engelsk. Det var morsomt å høre på. Etter maten fikk vi servert kaffe og kaker. Etterpå dro Bestemor og Bestefar og onkel T til hotellet, mens jeg gikk en kveldstur i nabolaget sammen med tyskerne.

Dagen etter, altså lørdag, skulle Jonas prøvespille for å bli med på en eller annen konsert. (Han spiller piano.) Det var et skikkelig seriøst opplegg – flere av deltakerne begynte å gråte fordi de hadde spilt én tone feil (muligens fordi Dietmar begynte å fomle med noen «Bonbons» (a.k.a. halspastiller) mens de spilte). Etter Jonas hadde spilt måtte vi vente en god stund, fordi Knut Olav hadde glemt igjen jakka si inne i salen …



På kvelden dro hele bølingen på pizzarestaurant, og etter det gikk Dietmar og jeg på kino og så «Burn After Reading» – på engelsk!

På søndag kjørte onkel T, Bestemor og Bestefar og jeg ned til Bremen for å levere: 6 flasker Urge, 3 flasker Solo, 4 plater Freia Melkesjokolade, 2 poser Seigmenn og 1 kg brunost! De fikk ikke møtt vertsfamilien min, fordi Michael var borte og Philomina ikke hadde stått opp ennå. Men de fikk da i det minste sett kåken. Etter alt var levert, kjørte vi inn til byen og spiste på restaurant. Egentlig skulle vi spist Spaghettieis til dessert, men issjappa var stengt, så det ble ikke noe av. Så dro de nordover igjen …

mandag 6. oktober 2008

Bilder skal bli!

Hallo!

Folk maser og maser om bilder hele tiden, så i dag får jeg vel legge ut noen. De har ikke nødvendigvis så mye med det jeg skriver om å gjøre, men kan jo ikke ha med meg kamera overalt, og dere får være fornøyd med å få bilder i det hele tatt!

 


Her bor jeg. Den fancy damesykkelen sykler jeg til og fra skolen med hver morgen.

 

På lørdag i uka før forrige uke var vi på en konsert som Corinna hadde fått gratisbilletter til. Det var «afrikansk» «musikk». Det var bare halvparten av musikerne som faktisk hadde afrikansk opphav, og det var ikke noe særlig melodi, bare rytmer. Alt de spilte hørtes helt likt ut. Vi gikk i pausen – vi hadde jo ikke betalt for billettene allikevel.

Nå har jeg fått fast program på tirsdag ettermiddag også. Det er å jobbe (!) i logopedipraksisen til Corinna. Der gjør jeg to ting:

1.       Jeg spiller spill med barn som har problemer med å snakke og/eller svelge riktig. (Det er stort sett sch og stemt s det går i. Også må jeg være pedagogisk og tape hver gang.)

2.       Jeg kopierer ting. Det er litt ensformig, men det er kopieringen jeg får betalt for, så da er det greit.

Så nå har jeg virkelig fått bekreftet hvor dumme unger egentlig er. De skjønner ikke at jeg taper med overlegg, selv om vi hopper over min tur og jeg «glemmer» å flytte brikken min til gangs. Også blir de alltid skikkelig glade når de vinner …

 

På skolen er det litt stress for tida – har tre Klausurer (tysk, spansk og fysikk) samt kinesisk gloseprøve denne uka! Klausurene hittil har ikke gått så veldig bra (med unntak av engelsk, tror jeg; har ikke fått den tilbake ennå), men hadde nesten alt riktig på forrige kinesiskprøve (Stavekontroll: «Mener du å kinesiskprøve?»)! Hadde bare glemt en bitteliten, nesten ubetydelig strek og skrevet en aksent feil vei. Karaktersystemet her er forresten veldig rart – 0 er det dårligste og 15 er det beste. Jeg fikk 14!

Fredag ettermiddag er ukas høydepunkt – da har jeg tysk med andre utvekslingselever. Men det blir det ikke noe mer av før etter ferien, siden læreren er i Japan …

 


Jeg sammen med hele gjengen fra Colombia. Vi fikk en random tysker til å ta bildet.

 

Forrige lørdag møtte jeg en gjeng med kolombianere. Jeg trodde det bare skulle komme to-tre stykker som jeg kjente fra forberedelsesuka i Mölln, men så kom det søren meg en bøling på ti. Vi hadde avtalt å møtes halv tolv, og jeg var selvfølgelig helt presis. Det var dumt av meg. Jeg bør vel egentlig ha lært at latinamerikanere alltid kommer minst 20 minutter for sent. Da de endelig dukket opp fikk jeg litt sjokk over antallet, men jeg fikk hilst på dem jeg ikke kjente og lært noen navn. Dessverre snakket de stort sett spansk, så jeg fikk ikke deltatt så veldig aktivt i alle samtalene; jeg kan jo ikke akkurat så veldig mye spansk, for å si det sånn. Men alle var utvekslingselever i Tyskland, så de kunne OK tysk (og engelsk, men vi snakket bare tysk. Litt sprøtt, egentlig). Så jeg fikk da snakket litt med dem, når de husket at jeg var der, haha.

På kvelden dro alle hjem til sine respektive vertsfamilier. Jeg dro på et slags sirkus sammen med vertsfamilien min. Afrika! Afrika! het det. Det var noe helt annet enn det jeg hadde vært på lørdagen før. Her var det ekte afrikanere, hele bølingen, og de utførte noen ganske ville triks. (Ingen bilder av det, sorry, det var nemlig ikke lov å fotografere.) De spilte f.eks. basketball på kjempehøye enhjulssykler, lagde menneskepyramider med 4-5 etasjer og danset ville krigsdanser. I pausen kunne man gå rundt i små telt og kjøpe blant annet afrikansk kaffe.

 


Her er rommet mitt. Jeg drikker ikke så ekstremt mye brus - det der er alt fra hele oppholdet. Har ikke pantet flasker ennå ...

 

I går, søndag, hadde vi filmkveld her. Vi har ikke TV i stua, så Christian hadde tatt med seg en stor PC-skjerm, også brukte vi laptopen. Michael hadde lagd en slags engelsk dessert. Filmen var egentlig ikke noe særlig, den handlet om overnaturlige krefter og sånn, og spesialeffektene var omtrent på høyde med de i en japansk ubåtfilm jeg så en gang. Men den var litt morsom i blant. Alt var så overdrevet at det nesten ble en parodi. (Nei, jeg husker ikke hva filmen heter.)

 


Skrivepulten min. Det er disse rotete omgivelsene som gir meg inspirasjon til å skrive blogg.

 

Ellers har jeg klipt meg og blitt forkjølet. Klippen kostet bare 12 euro (egentlig 17,50, men det var spesialtilbud fra mandag til onsdag) og forkjølelsen var gratis.

På fredag drar jeg til Hamburg for å møte bestemor, bestefar, onkel T, Dietmar og Knut Olav (?). (For dere som ikke vet hvem de to sistnevnte er, så er det slektninger, men vet egentlig ikke helt hva det kalles og orker ikke å forklare.)

mandag 22. september 2008

Nå er det lenge siden sist, gitt ...

Hei!

På mandag for en uke siden var jeg ute og jogget klokka kvart på seks! Kjæresten til Michael, Corinna, har i flere uker sagt at hun skal bli med på morgenturen, men hun har alltid funnet en unnskyldning. Da jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å bli med, svarte jeg selvfølgelig at jeg skulle bli med den dagen hun gjorde det. Og denne mandagen skjedde det. De holdt et lavt tempo, så det ble ikke mye utfordring, og jeg merket heller ikke noe til denne voldsomme følelsen av å våkne skikkelig; jeg følte meg bare enda trøttere resten av dagen. Så det blir nok med denne ene gangen. Får jo uansett masse mosjon – sykler frem og tilbake fra skolen minst én gang hver dag, som tar rundt et kvarter hver vei. Så at jeg strøk sport fra timeplanen gjør meg ingenting.

Forrige helg dro vi på landet. Det tok rundt 45 minutter med bil, og da vi endelig var fremme, merket vi at vi hadde glemt hunden – ute! Michael tok en ringerunde til diverse naboer og fikk en av dem til å ta med hunden inn til seg. Den hadde visst stått og bjeffet ganske lenge, men heldigvis ikke stukket noe sted. Michael forsikret alle om at i løpet av de ni årene han har hatt hunden, har noe sånt aldri skjedd før.
Etterpå gikk vi en lang tur i nordtysk skog og mark. Jeg ble spurt om noe av dette minnet om Brøttum, og svarte at skogen for så vidt var ganske lik, bortsett fra at det går mye mer opp og ned hos oss. Jeg fortalte også at husene i Norge og Tyskland generelt er ganske forskjellige; her i Tyskland er det stort sett mur, mens i Norge bor vi i trehus. (Første gang jeg skulle forklare dette for Michael, jeg tror det må ha vært den første uka i Bremen, kom jeg til skade for å si «In Norwegen wohnen wir hauptsächlich in Baumhaüsern.» En direkte oversettelse av «I Norge bor vi hovedsakelig i trehus». (Det var for så vidt heller ingen god setning, verken på norsk eller tysk.) Han fikk selvfølgelig latterkrampe. «Baumhaus» betyr nemlig ikke «trehus», men «trehytte». Det riktige ordet er «Holzhaus», altså «tømmerhus». (Men hva kaller de det vi kaller «tømmerhus»?))
Etterpå spiste vi kake og drakk kaffe, og så dro vi hjem.

Jeg har også vært mer på kino. Vi har sett en (dårlig) amerikansk komedie om to førtiåringer som fortsatt bor hjemme og oppfører seg som små barn og en italiensk mafiafilm. Begge dubbet til tysk, selvfølgelig, men det er ikke noe problem, for nå forstår jeg stort sett alt som blir sagt. At det ser helt idiotisk ut er en annen sak.

På onsdag hadde jeg bursdag. (Benytter anledningen til å takke for alle Facebook-gratulasjoner – også de(n) på etterskudd!) Egentlig spiller jeg i et orkester på onsdager, men jeg skulket, og så dro Philomina, Christa (moren hennes, Michaels ekskone) og jeg til et slags kjøpesenter som heter Waterfront. (Michael var på tur med en engelskklasse i Dublin, så han kunne ikke bli med.) Der spiste vi middag (dvs. hamburger – passer på å få i meg kjøtt når jeg har sjansen) og spiste kake og drakk kaffe på Starbucks etterpå. På tilbakeveien tok vi båt.
Vel hjemme igjen kom Christian, en kompis av Michael, og Corinna på avtalt besøk. Etter vi hadde spist, spilte vi «das Eselspiel», et slags hjemmelagd spill. Jeg kunne alle reglene og hadde spilt det flere ganger, mens Christian derimot, spilte det for første gang. Det er egentlig et ganske enkelt spill, men man må passe på hele tiden, og det er en smule vrient de første gangene. Christian tapte med stil og ble kveldens «esel».
Av gaver fikk jeg masse sjokolade, en meksikansk film fra Philomina, noen bøker om landskapet rundt Bremen fra Corinna, en trepakning Spagettieis fra Christian og selvfølgelig en øvingsbok i tyske setningsstrukturer fra Michael. Jeg fikk også tilsendt Seigmenn og Toro ostekake fra familien i Norge og kort og svenskepenger fra bestemor og bestefar i Sverige.

Vertssøster Philomina og jeg på «Waterfront»

Nå begynner jeg å få fylt opp ettermiddagene med aktiviteter, og i helgene har ofte Michael planer, så hjemlengsel er det ikke så mye tid til … (Men savner dere masse når jeg har tid!) På mandager har jeg skole frem til klokka tre, på tirsdager har jeg bare to timer, men både fiolin- og klarinettime etterpå, og f.o.m. i morgen skal jeg være med på jobben til Corinna noen tirsdager fremover for å se hvordan det er. Hun jobber som logoped, noe som innebærer å spille spill med barn hele dagen. Det høres jo ikke så ille ut, i hvert fall ikke når Taschengeld kommer inn i bildet. Det jobber også ei finsk dame der som visstnok snakker litt svensk. På onsdager har jeg skole frem til halv to. Da rekker jeg akkurat å dra hjem og spise, slappe av bittelitt, og så tar jeg toget til der orkesteret jeg spiller i øver. På torsdagsettermiddagene har jeg kinesisk og på fredager tyskundervisning for utvekslingselever og sånt. Det holder et relativt lavt nivå, men det er gøy å treffe andre i samme situasjon som meg. Vi er rundt ti stykker fra blant annet Frankrike, Moldovia og USA. Ikke alle er like støe i tysk, så jeg får også brifet med å snakke engelsk, som jeg behersker best av alle (med unntak av to Native Speakers, selvsagt).

I dag skrev jeg min første Klausur – en prøve som teller en god del på karakteren. Det var i matte, og jeg må nok skuffe dere folkens; det gikk ikke så veldig bra. Til mitt forsvar har jeg den vanskeligste mattevarianten (folk friker helt ut hver gang jeg sier det, så det er visst status her), og det var en tekstoppgave der jeg måtte forklare noe, og det hadde jeg ikke kjangs til. På torsdag er det Englischklausur (det er det andre «vanskelige» faget jeg har), men det går nok greit. Akkurat når det gjelder engelsk ligger nok tyskerne noen år bak oss nordmenn.

Ellers beklager jeg at det tok så lang tid før dette innlegget kom, men skal prøve å oppdatere litt oftere …
Tschüs!

lørdag 6. september 2008

En måned

Nå har jeg overlevd en måned i dette landet!

På fredag i forrige uke møtte jeg mamma og pappa i Lübeck. Michael kjørte meg hele veien, så jeg fikk gleden av å oppleve Autobahnen for første gang. Til å begynne med syntes jeg det gikk veldig fort, men etter hvert ble alt under 120 kjedelig. Og kjedelig ble det. Det var nemlig 11 km kø inn til Hamburg …

          Pappa (venstre) og vertsfar Michael (høyre) i Lübeck.


Men vi kom frem til slutt, og alle klarte å finne veien til den avtalte restauranten. Der satt vi en stund og spiste og prata skit og sånn, før Michael ga oss en guided tour gjennom Lübeck. Så var det å finne igjen bilen, og det var ikke lett, for inngangen til parkeringshuset vi hadde parkert i var nemlig stengt. Etter å ha spurt noen random tyskere fant vi ut at vi måtte inn i en annen bygning og gjennom en underjordisk gang for å komme inn. Så var det å finne veien gjennom et merkelig nettverk av einveiskjørte gater. Etter å ha kjørt i ring minst tre ganger kom vi oss ut på en normal vei og fant hotellet mamma og pappa bodde på. Der fikk jeg overlevert begge instrumentene mine samt en gymbag full av norske godsaker (to flasker Solo, to plater Freia melkesjokolade, en pose Seigmenn, mammas hjemmelagde solbærsaft, brunost og en engelsk – norsk – engelsk ordbok. Hvorvidt sistnevnte går under kategorien «godsak» kan vel diskuteres …). Så var aftenen over. Michael og jeg kjørte Autobahnen tilbake – denne gangen var det ikke antydning til kø.

Forrige helg var jeg på kino og så So ist Paris. Ette det spiste jeg min første Bratwurst (med villsvinkjøtt!) og etter det min første porsjon Spaghettieis. Det er ikke, som man skulle tro, spagetti og is sammen, men is formet som spagetti. Det er også jordbærsaus (som skal forestille tomatsaus) og hvit sjokolade (ost). Det var echt lecker!



Ellers går det greit på skolen. I de to første fysikktimene ble vi delt inn i grupper på tre og tre, fikk utdelt to sugerør, en plastkopp, papp og papir, og skulle lage hver vår bil. Så var det om å gjøre å frakte 50 ml vann lengst mulig. Gruppen jeg var på vant overlegent! Spansk og kinesisk går så det suser, engelsk og tysk er kjedelig, men det går greit, matte er OK og musikk og historie er kjedelig. Musikk fordi det er så enkelt («Dette er en fjerdedel. Den varer i ett slag.») og historie på grunn av læreren. Det er en gråhåret mann som snakker fort og utydelig gjennom en kjempebart. Ingen gidder å følge med i timen, og det virker som han kjeder seg like mye som vi gjør. I tillegg er læreboka til tider en smule uforståelig.

Jeg har også sett litt mer på tysk TV. House, eller Dr. House som det heter her, var en stor skuffelse. Den tyske stemmen (på Gregory House, altså) passer ikke i det hele tatt, så det ble ganske merkelig. Men hvis du slår av lyden er det helt greit. Det går også Scrubs på onsdagskveldene, men det tør jeg rett og slett ikke.

torsdag 28. august 2008

Ny skole

Jepp. Jeg har byttet skole. Hvorfor? Det var bare snobber på den andre skolen, så Philomina hadde lyst til å bytte allerede etter første dag. Litt tynt grunnlag, men siden hun hadde så gode karakterer gikk det bra. Den nye skolen virker mye bedre enn den første vi var på. Her er folk «normale», og rektoren er skikkelig kul. Han lot meg bytte bort to obligatoriske fag, geografi og sport, og ha kinesisk på torsdag ettermiddag isteden. Det var litt random, men det blir sikkert schmøzz. Det er to lærere i kinesisk: ei ekte kineserdame og ei som er tysk. Jeg fikk tyskeren … Så nå kan jeg allerede si og skrive med kinesiske tegn: «Nĭ hăo! Wŏ jiào Aksel. Nĭ ne?»
Jeg har også begynt med spansk. Valgte det over fransk fordi det er så sinnssykt lett at man kan lære det på ei uke, og jeg har dessuten blitt kjent med en god del colombianere og to meksikanere. Resten av fagene mine er: matematikk, engelsk, historie, fysikk, tysk og musikk. Skolesystemet her er slik at man spesialiserer seg på to fag – mine to er matte og engelsk.

Det har gått bra med alle fagene hittil, og jeg skjønner alt. Har fortsatt ikke hatt fysikk (læreren var syk); det blir nok det vanskeligste faget.


Hadde også besøk av Betreuer og Co-Betreuer i helga. Det er de to som liksom skal passe på meg mens jeg er her. Betreueren er i voksen dame, og Co-Betreueren er en kis som heter Max. Jeg tror han var 19 år. Det som var sykt var at han hadde vært to uker på Brøttum som forberedelse til utvekslingsåret sitt i Finland. Han kjente til og med en tysklærer på Lillehammer vgs. (Hun kunne visst forresten ikke ordentlig tysk.)

Ellers har de meksikanske jentene dratt, så nå er det stille og rolig her igjen. (Bortsett fra når noen ringer på. Vi har hund …) I morgen skal jeg møte mamma og pappa i Lübeck sånn at jeg kan få instrumentene mine, norsk godteri, brunost osv. Gleder meg!

torsdag 21. august 2008

Første skoledag

Torsdag 21. august kl. 06.30 skulle mobilen min ha vekket meg. Det gjorde den imidlertid ikke, (den begynner å bli en smule sliten,) så jeg våknet ikke før vertssøster Philomina hamret på døra kl. 06.50. Jeg hev i meg litt frokost, tok en kjapp dusj og gjorde meg klar. Så måtte jeg vente litt fordi Philomina ikke var helt sikker på hvor nøkkelen til sykkellåsen var, og så bar det av gårde. Vi hadde allerede prøvekjørt ruta til skolen én gang, og da tok det ca. 20–25 minutter. I dag klarte vi det på et kvarter og var fremme fem minutter før tiden. Først måtte vi hente noen papirer, og deretter sitte og vente i nesten en time. Kl. 09.00 kom de forskjellige lærerne og hadde navneopprop, men verken Philomina eller jeg ble ropt opp. Philomina hadde havnet i 12. klasse, men hun ville gå 11. fordi hun har vært i Mexico et år, og jeg hadde ikke kommet med i det hele tatt. Etter vi hadde meldt meg inn og valgt fag, fikk vi beskjed om at jeg vi kunne dra hjem. Da var klokka rundt ti.

Satser på at jeg har kommet inn i systemet i morgen ...

mandag 18. august 2008

Bremen

Hei!
Nå har jeg vært i Bremen en ukes tid, så jeg kan si litt om hvordan ting er her:
Huset jeg bor i så lite ut på bildet, men det er faktisk tre etasjer pluss kjeller samt en liten hage på baksiden. Rommet mitt er tre ganger så stort som det jeg har i Norge, og både digital-TV og stereoanlegg (med radio) er inkludert. Tysk TV er ikke noe særlig; alt er dubbet, og det er reklamepause hvert 10. minutt. På den annen side har jeg 10–15 forskjellige kanaler, men ingen av dem blir snuskete etter midnatt. Om ikke lenge får jeg trådløst Internett også. På grunn av de høye energiprisene får jeg ikke dusje lenger enn fem minutter hver dag, men til gjengjeld kan jeg sove så lenge jeg vil (!) når jeg har fri.
De jeg bor hos er veldig miljøbevisste. Alt søppelet kildesorteres nøye, og i kjøleskapet er det stort sett bare BioBio-produkter (dvs. økologisk) å finne. (Men i brødskapet står det Nutella – tyskernes svar på Nugatti!)

Frem til torsdag var det to meksikanske jenter og et britisk par her. De var akkurat som forventet – britene tok seg god tid og drakk Earl Grey hver morgen, og meksikanerne var på grensen til å være hyperaktive. Stakkars Michael holdt på å få fnatt. I Mexico finnes ikke kildesortering, oppvaskmaskin er visst ikke så vanlig og klokke har de ikke hørt om. Altså tyskernes rake motsetning. Meksikanerne og den britiske dama (men ikke mannen) kommer tilbake på torsdag, så da kan jeg slappe av med å snakke litt engelsk igjen.
All tysken går meg på nervene i til tider – jeg forstår det meste som blir sagt, men det er nesten umulig å svare! Heldigvis har jeg funnet meg to yndlingsord som jeg bruker hyppig: «ja» og «nein». Hver dag skriver jeg ned 7-10 ord på små lapper og lærer meg dem til dagen etterpå. Hittil har jeg vært innom temaene «kjøkkenutstyr», «på stasjonen», «grønnsaker» og «personligheter». Vertsfaren min er også lærer, så jeg har fått litt undervisning i grammatikk og setningsstrukturer. Så det går fremover.

Denne helga har det vært en festival for gatekunstnere, La Strada, så det har vært skikkelig crowda her. Akrobater, tryllekunstnere og band fra hele Europa har opptrådt, med humor som hovedingrediens i innslagene.


Jeg har også fått ordnet meg tysk mobilnummer og kommer ikke til å bruke det norske på et år. Så ikke bli fornærmet hvis jeg ikke svarer. (Send en e-mail eller noe hvis du vil ha det tyske nummeret mitt.)

På torsdag begynner skolen. Jeg skal gå i 11. klasse – det tilsvarer VG1 i Norge. I Tyskland begynner man, så vidt jeg har forstått, på skolen det året man fyller sju, så jeg kommer til å gå i klasse med jevnaldringer. Det er ikke faste klasser, men noe de kaller profiler, dvs. forskjellige fagsammensetninger. Det er rundt ti valgfag! Så det blir spennende å se hvordan dét går …

Ellers lever jeg i beste velgående på tross av vegetarmaten. (Jeg kan jo alltids snike meg bort til McDonald’s hvis det blir for ille.)
Tschüs!