Andre del: Stuttgart
Jib var allerede i full sving med frokosten da jeg sto opp styggtidlig lørdag morgen. Dietmar kom litt senere. Han så mildt sagt litt trøtt ut. Etter vi hadde fått i oss litt mat, gikk vi ut i bilen. Jeg forsikret meg om at jeg hadde fått med meg alt – penger, pass, mobiltelefon, bankkort – jepp, alt var i orden. Dietmar vred om nøkkelen og skulle til å begynne å rygge … «Warte! Die Tickets!» Billettene lå jo selvfølgelig i ryggsekken, som lå på rommet til Jonas. Jeg fikk nøkkelen av Dietmar og løp opp og hentet dem. Alt gikk på skinner bort til stasjonen, og jeg rakk toget med god margin. Neste utfordring var å ikke sove når jeg skulle bytte tog. Der fikk jeg god hjelp av en skummel mann som vekket meg etter tjue minutter for å se på billetten min. Da jeg kom til Karlsruhe var jeg lys våken og fant riktig tog med en gang. Dessverre var ingen «ordentlige» seter ledige, så jeg måtte sitte på sånn dårlig sete inntil veggen. Foran meg satt fire tyskere på omtrent samme alder som meg. Etter å ha hørt på dem en stund, viste det seg at det var fire eksutvekslingselever – også fra YFU! De skulle visst til en slags YFU-samling. Siden ingen av dem hadde vært i verken Norge, Danmark eller Sverige, gadd jeg ikke å prate med dem.
Da jeg ankom Stuttgart Hauptbahnhof ble jeg møtt av tre colombianere: Alejandro, Maria Camila og Ana. To av dem kjente jeg fra forberedelsesuka i Mölln, mens sistnevnte var ei de to andre kjente. (Jeg tror alle tre kom fra samme skole eller hadde vært i samme (parallell-)klasse i Colombia!)
Vi gjorde egentlig ikke noe «fornuftig» i Stuttgart. Det første vi gjorde var å stikke til en kafé og drikke kakao. Etter det gikk vi og sosa litt, før vi fant ut at vi skulle ta en tur på kino. Vi lot jentene velge film. Det skulle vi ikke ha gjort. Valget falt på So viele Jahre liebe ich dich («så mange år elsker jeg deg»). Den var ikke helt som vi de hadde tenkt seg. Det handlet om ei dame som hadde ei søster som hadde drept sønnen sin … I tillegg var den fransk og (selvfølgelig) dubbet til tysk. Det er første gang jeg har gått før en film er ferdig. Det sier litt om hvor kjedelig den var!
Etterpå visste vi ikke helt hva vi skulle ta oss til. Jentene dro oss med på klesshopping, og etter det måtte Ana dra hjem. Etter å ha sagt ha det til henne, fant vi ut at vi bare skulle stikke tilbake til den kafeen. På veien møtte vi en gjeng på minst 15 spansktalende personer. Det viste seg at de var utvekslingselever fra Guatemala. Heldigvis var det også noen tyske vertssøsken (a.k.a. representanter for lokalbefolkningen) der som ikke kunne noe spansk, så jeg snakket for det meste med dem. En av dem snakket skikkelig dialekt og greier!
Vi klarte å finne veien tilbake til Stuttgart Hauptbahnhof og rakk toget og hele pakka. Dietmar var som vanlig ganz pünktlich og sto og ventet da jeg ankom Basel. Jeg tror det var nesten midnatt. Siden vi la oss så sent, bestemte vi oss for å stå opp litt senere enn planlagt neste dag. Vi hadde jo ganske fullt program.
Witz der Woche
Ein Mann hat im Autohaus erfolgreich den Preis seines Wunschautos auf 20.000 Euro heruntergehandelt, hat aber nur 19.999 Euro dabei. Er tritt vor das Autohaus, wo ein Penner sitzt, und fragt diesen: »Hast du mal einen Euro? Ich möchte mir ein Auto kaufen.« Sagt der Penner: »Hier hast du zwei! Bring mir auch eins mit!«
Ukas vits
En mann har prestert å prute ned prisen på drømmebilen til 20 000 euro (= ca. 190 000 kroner), men har bare 19 999 med seg. Han går bort til en tigger som sitter utenfor bilforretningen, og spør ham: «Har du en euro? Jeg har tenkt å kjøpe meg en bil.» Da sier tiggeren: «Her har du to! Ta med en til meg også!»
