Basel / Lörrach / Stuttgart

Hallo!
Forrige helg var jeg i Basel, Lörrach, Stuttgart og ti minutter i St. Louis i Frankrike. Onkel T og Herr Banke ønsker seg et fyldig referat, sånn at de kan klage hvis jeg har noen detaljer feil eller har skrevet noe i feil rekkefølge. Jeg hadde ikke med meg notisblokk, så all info er tatt fra den biologiske harddisken. Siden det skjedde en god del, og enkelte ikke er fullt så begeistret for kjempelange blogginnlegg, har jeg bestemt meg for å dele hele turen opp i tre deler: fredag (+ litt onsdag og torsdag), lørdag og søndag (+ litt natt til mandag og mandag morgen). På fredag dro jeg fra Bremen og var stort sett i Basel, på lørdag var jeg i Stuttgart hele dagen og på søndag kjørte/gikk vi rundt og var «japanske turister».

Første del: Avreise, Dreiländereck og Abendspaziergang in Basel

                           Så langt er det fra der jeg bor i Bremen til der Dietmar bor i Lörrach. (Det er ikke den ruten jeg kjørte med toget, men den raskeste veien med bil.)

Onsdag kveld var det krise. På én uke hadde prisen på flybillettene nesten doblet seg, og jeg hadde ikke fått bestilt fordi jeg ventet på klarsignal fra YFU. Etter rådslagning med mamma og pappa på Skype fant vi ut at det var rimeligere å ta toget. Da måtte jeg dra fredag morgen (altså ikke noe skole den dagen!) og ta nattoget søndag-mandag tilbake til Bremen. Siden Michael allerede hadde lagt seg, bestemte jeg meg for å spørre ham om å booke billetter dagen etterpå.
Torsdag kveld var det stress. Michael hadde aldri booket billetter på nettet før, så vi måtte vente til utpå kvelden. Da kom Corinna, og hun skulle fikse hele greia. Det vi ikke visste, var at jeg måtte ta med meg kredittkortet på toget. Vi prøvde å ta en kopi av kortet, men skanneren var rett og slett for dårlig. Isteden printet vi ut hvilke tog jeg skulle ta og bestemte at jeg skulle møte opp klokka sju på Bremen Hauptbahnhof neste morgen og kjøpe billettene da.

Fredag morgen var jeg trøtt. For å gjøre det ekstra spennende hadde jeg ikke pakket på forhånd, så jeg sto opp kl. 05.45 for å rekke alt. Siden Michael mente at sykkelen kunne bli stjålet hvis jeg lot den stå så lenge på stasjonen, måtte jeg ta bussen. Kl. 07.10 hadde jeg billettene i hånda. Toget gikk 07.44. Ventetiden brukte jeg til å kjøpe en cola og noe å spise på toget. Det var heldigvis ingen forsinkelser, så bortsett fra noen irriterende unger gikk alt som smurt hele veien ned til Basel. (Det tok for øvrig nesten sju timer!)

Herr Dietmar Banke i egen person sto og ventet da jeg ankom Basel Badischer Bahnhof kl. 15.29 på spor 3. Jeg fikk en gratis tur i taxien hans bort til Dreiländereck, altså der Tyskland, Sveits og Frankrike møtes. Etterpå dro vi til leiligheten hans, og jeg fikk æren av å være den fjerde nordmannen som noensinne har satt sin fot der. Vi ble møtt av resten av familien; Dietmars thailandske kone Sapavarat (a.k.a. Jib) og sønnene Jannik og Jonas. Da vi ble spurt hvorfor vi kom så sent, forklarte vi at toget hadde vært 50 minutter forsinket. (Dietmar var jo egentlig på jobb!) Akkurat idet vi hadde satt oss ned for å spise, ringte telefonen. Da fikk Dietmar enda en god unnskyldning til å utsette taxikjøringen.

Etter at Dietmar var ferdig å kjøre taxi og jeg hadde installert meg på rommet til Jonas og sjekka Facer’n (familien Banke har forresten et veldig tøft tastatur med thaitegn og greier) kjørte vi til Basel og tok en kveldsspasertur. (Hadde tenkt å ta masse bilder der, men det hadde allerede blitt for mørkt.)

Vi vurderte også å ta en kinotur, men det var ingen bra filmer som gikk, så det ble ikke noe av. Kino i Sveits er nemlig ganske merkelig. For det første dubber de ikke filmene som i Tyskland (og andre tyskspråklige land?), men viser dem med originalspråk og undertekster. Altså som i Norge. Det snåle er at de har en pause midt i filmen. Da kan man visstnok kjøpe is og diverse snacks. Vi var jo som sagt ikke på kino, så dette fenomenet er noe jeg har til gode å oppleve. Får bli neste gang.

Utenfor hos Dietmar. Legg merke til snøen!

Etter en stund begynte folk å bli sultne, så vi tok en tur på McDonald’s. Det var en av de bedre, men prisene var ganske stive. Det kostet også ekstra for både do og ketchup! (Altså måtte vi knipe igjen og tvinge i oss Pommes uten ketchup …) Makan!
Da vi kom hjem hadde klokka nesten blitt elleve. Jeg kom på at jeg fortsatt ikke hadde ringt colombianerne og sagt hvilket spor jeg kom på, så jeg ordnet med det, selv om det egentlig var litt sent … Rommet jeg sov på var omtrent like stort som det jeg har her i Bremen, og jeg fikk ha det helt for meg selv! Jonas ville nemlig heller sove på sofaen. Greit for meg.
Før vi la oss gikk vi på nettet og sjekket alle tidspunkt for morgendagen og hvor jeg måtte bytte tog. Alt måtte jo være godt planlagt.

Høsttreff med YFU

Denne helga var det høsttreff med YFU – organisasjonen jeg reiser med. Vi var vel rundt 30 utvekslingselever fra Chile, Colombia, Estland, Frankrike, Japan, Kina, Mexico, Norge (bare meg), USA og det var selvfølgelig noen tyske eksutvekslingselever der også. Litt av en gjeng, altså. Vi måtte møte opp allerede klokka ti, så derfor tok det hele 40 minutter før kom i gang fordi så mange hadde forsovet seg og bodde langt unna og sånn. (Jeg bor jo ganske sentralt, så det var bare en timinutters biltur for meg, men vi hadde sett feil på kartet, så jeg kom allikevel ti minutter for sent. Da alle endelig var der, hadde vi en typisk YFU-lek som vi også hadde hatt i Mölln. Alle satt i en stor sirkel, og så måtte en og en gå inn i midten og svare på fire spørsmål: «Hva heter du?» «Hvor er du fra?» «Hvor og hos hvilken familie bor du?» og «Hvilke hobbyer har du?». Hvis noen hadde samme hobby som personen i ringen, måtte vedkommende gå frem og presentere seg selv på samme måte. Og sånn fortsatte det helt til alle var ferdige.
Etterpå ble vi delt inn i tre grupper og sendt til forskjellig er rom. Første oppgave var å intervjue personen ved siden av seg og deretter fortelle om ham/henne til de andre. Etter det lagde vi en liste med ting vi liker og en liste med ting vi ikke liker i Tyskland. Så var vi ferdige. Men det visste ikke vi, så vi bare satt der og kopte i et kvarter før noen til slutt banket på døra og sa at vi kunne gå ut.
Da vi var ute igjen begynte alle å snakke sine respektive språk. Da vi drev med gruppegreiene ble vi nemlig tvunget til å snakke tysk! Det dannet seg fort nye grupper: et hjørne med alle de spansktalende fra Sør-Amerika og et engelskhjørne med de tre amerikanerne samt de som kunne bra engelsk. Resten av folka bare gikk litt rundt.
Så fikk vi servert mat, og etter det kom vertsforeldrene. Da hadde vi litt fritid, men fikk ikke lov til å gå noe sted. Etter at verstforeldrene var ferdige med å plapre fikk alle kaker! Til slutt måtte vi presentere noe fra hjemlandet vårt. Jeg hadde med en flaske Urge. (Hadde egentlig tenkt å ta med brunost, men det hadde blitt for mye styr hvis alle skulle smake og sånn, så jeg gadd ikke.) Jeg må bare si at det var veldig morsomt å høre asiatene snakke tysk. Det hørtes rett og slett helt sært ut og var nesten umulig å forstå. Japanerne hadde med seg noen veldig fancy papirgreier. Jeg hadde selvfølgelig ikke med meg kamera, men det var det mange andre som hadde. Tenker jeg stjeler et bilde eller to fra Facer’n når/hvis noen legger ut.

En butikk med norsk flagg som logo!

Jeg har også «blitt kjent med» nordmenn her i Bremen! En av de damene som jobber som logoped sammen med kjæresten til verstfaren min er finsk og holder et finskkurs for barn på lørdager. Tilfeldigvis er faren til to av barna som er med der norsk, så jeg ble med forrige lørdag og hilste på ham. Han var en skikkelig businesstype med stresskoffert og greier, så han måtte videre med en gang. Jeg fikk telefonnummeret hans og tilbud om å komme «bak kulissene» i Mercedes Benz-fabrikken der han jobber. Men han var opptatt de neste tre ukene, hehe …

På tirsdag i forrige uke dro hele 11. Jahrgang (=årgang, haha) på bli-kjent-tur til Cuxhaven. På dagtid hadde lærerne laget et opplegg for oss der vi var delt inn i forskjellige «familier» og hadde forskjellige leker og sånn. Familien min var ikke så god, så vi vant ingenting … På kveldene hadde vi ikke noe opplegg, så da spilte vi kort (mens noen valgte å drikke seg sanseløse). Et av de mest populære spillene her er noe de kaller Arschloch (=r**h*l). Det er en forenklet versjon av President, og spilles ofte med to kortstokker, men uten kort lavere enn sju. Jeg lærte tyskerne hvordan det skal spilles. Det er nå kjent som Norwegisches Arschloch.

Jeg fortsetter likeså godt videre i baklengs kronologisk rekkefølge. For omtrent to uker siden begynte Bremens femte årstid – Fremarkt. Det er et tivoli som bygges hvert år bare en femminutters sykkeltur unna der jeg bor. Blant attraksjonene var (visstnok) verdens største mobile tårn á la Japp SpaceShot, en stor berg-og-dalbane, en ting som het Breakdancer og mye annet. Det var også mange forskjellige matboder der, som jeg prøvde ut en dag vi (les: Michael) rett og slett ikke gadd å lage middag. Da spiste jeg en ekte Bratwurst! Jeg var egentlig ikke der så mye. For det første var det svindyrt (2,5 € for én tur med en middels stor attraksjon!) og dessuten var det skikkelig crowda. Det var bare så vidt man kunne gå … På søndag var det slutt, så nå er folk i full gang med å bakke sakene sammen, og det er masse måker der som leter etter matrester.

På torsdag er det Chinesischklausur, og til mandag må jeg skrive en engelskstil like lang som dette blogginlegget! På onsdag i neste uke tror jeg det er skolestreik. Jeg deltar selvfølgelig, hehe. Da skal jeg sove leeeenge!
Snakkast!