Hamburg

10.– 12. Oktober var det familietreff i Hamburg. Siden jeg ville komme frem så fort som mulig, skulle jeg ta et tog som gikk rett etter skolen. Burde kanskje hatt litt bedre tid … Da jeg var fremme på stasjonen hadde jeg omtrent fem minutter på meg. Jeg løp bort til automaten og begynte å trykke som en gærning. Da kom det en mystisk fyr bort til meg og sa på tysk: «Psst! Skal du til Hamburg? Bli med oss, så får vi grupperabatt.» Så løp vi rundt for å finne flere, og plutselig var vi én for mye. Da var det vel omtrent to minutter til toget skulle gå. Jeg løp bort til automaten og trykte Hamburg, og så kom det mange andre spørsmål, men jeg hadde så dårlig tid at jeg bare trykte videre. «Bare ti euro, det var da billig», tenkte jeg, og så løp jeg bort til toget. Det var for øvrig forsinket, så jeg hadde egentlig god tid, men det kunne jeg jo ikke vite på forhånd. Etter at toget hadde kommet i gang, ble det selvfølgelig billettkontroll. Og jeg hadde selvfølgelig kjøpt feil billett. Men det gjorde ingenting. Jeg sa bare at jeg ikke hadde skjønt meg på automaten, og så måtte jeg betale ti euro til, altså det en vanlig billett koster.
 Da jeg ankom Hauptbahnhof i Hamburg ble det mer dramatikk. Toget snudde nemlig der og kjørte tilbake til Bremen, og jeg hadde avtalt med onkel T at jeg skulle gå av på neste stasjon. Da ble det litt plunder og heft, men jeg ble omsider hentet av Knut Olav, Simon, onkel T og Bestemor og Bestefar. Så kjørte vi videre til leiligheten til Knut Olav.

Fra venstre mot høyre, bakerste rad: Aksel (det er meg), grandfetter Dietmar, bestemor Bodil, bestefar Aage og grandfetter Knut Olavs kone Katrine + sønnen Anton. Midterste rad: grandfetter Dietmars kone Sapavarat + sønnen Jannik, onkel T, grandfetter Knut Olav + sønnen Simon og til slutt Jonas

Der ble det folksomt etter hvert. Nå skal jeg gjøre et forsøk på å forklare hvem alle er. Bestemor og Bestefar er besteforeldrene mine på farssiden. Onkel Terje er sønnen deres. Og nå kommer det som er litt mer komplisert: Knut Olav er sønnen til søstera til Bestefar, dvs. fetteren til onkel T. Siden mora til Knut Olav var grandtanta mi, må Knut Olav være min grandfetter! (Tror jeg nettopp lagde et helt nytt ord.) Han har ei dansk kone, Katrine, og to barn, Simon og Anton. Etter en stund kom også Dietmar, broren til Knut Olav; hans thailandske kone, Sapavarat; barna Jonas og Jannik, og kompisen Barney, som ingen av oss er i slekt med. Dette var i følge onkel T det største familietreffet i Tyskland noensinne. (Vår familie, for å unngå kverulering.)

Så kom pizzaen på bordet. Siden alle kunne enten tysk eller norsk/dansk, eller norsk/dansk og litt tysk eller omvendt, ble det til at alle snakket en slags blanding. Bestefar begynte til og med en setning på tysk, fortsatte på norsk og fullførte på engelsk. Det var morsomt å høre på. Etter maten fikk vi servert kaffe og kaker. Etterpå dro Bestemor og Bestefar og onkel T til hotellet, mens jeg gikk en kveldstur i nabolaget sammen med tyskerne.

Dagen etter, altså lørdag, skulle Jonas prøvespille for å bli med på en eller annen konsert. (Han spiller piano.) Det var et skikkelig seriøst opplegg – flere av deltakerne begynte å gråte fordi de hadde spilt én tone feil (muligens fordi Dietmar begynte å fomle med noen «Bonbons» (a.k.a. halspastiller) mens de spilte). Etter Jonas hadde spilt måtte vi vente en god stund, fordi Knut Olav hadde glemt igjen jakka si inne i salen …

På kvelden dro hele bølingen på pizzarestaurant, og etter det gikk Dietmar og jeg på kino og så «Burn After Reading» – på engelsk!

På søndag kjørte onkel T, Bestemor og Bestefar og jeg ned til Bremen for å levere: 6 flasker Urge, 3 flasker Solo, 4 plater Freia Melkesjokolade, 2 poser Seigmenn og 1 kg brunost! De fikk ikke møtt vertsfamilien min, fordi Michael var borte og Philomina ikke hadde stått opp ennå. Men de fikk da i det minste sett kåken. Etter alt var levert, kjørte vi inn til byen og spiste på restaurant. Egentlig skulle vi spist Spaghettieis til dessert, men issjappa var stengt, så det ble ikke noe av. Så dro de nordover igjen …

Bilder skal bli!

Hallo!

Folk maser og maser om bilder hele tiden, så i dag får jeg vel legge ut noen. De har ikke nødvendigvis så mye med det jeg skriver om å gjøre, men kan jo ikke ha med meg kamera overalt, og dere får være fornøyd med å få bilder i det hele tatt!

 

Her bor jeg. Den fancy damesykkelen sykler jeg til og fra skolen med hver morgen.

 

På lørdag i uka før forrige uke var vi på en konsert som Corinna hadde fått gratisbilletter til. Det var «afrikansk» «musikk». Det var bare halvparten av musikerne som faktisk hadde afrikansk opphav, og det var ikke noe særlig melodi, bare rytmer. Alt de spilte hørtes helt likt ut. Vi gikk i pausen – vi hadde jo ikke betalt for billettene allikevel.

Nå har jeg fått fast program på tirsdag ettermiddag også. Det er å jobbe (!) i logopedipraksisen til Corinna. Der gjør jeg to ting:

1.       Jeg spiller spill med barn som har problemer med å snakke og/eller svelge riktig. (Det er stort sett sch og stemt s det går i. Også må jeg være pedagogisk og tape hver gang.)

2.       Jeg kopierer ting. Det er litt ensformig, men det er kopieringen jeg får betalt for, så da er det greit.

Så nå har jeg virkelig fått bekreftet hvor dumme unger egentlig er. De skjønner ikke at jeg taper med overlegg, selv om vi hopper over min tur og jeg «glemmer» å flytte brikken min til gangs. Også blir de alltid skikkelig glade når de vinner …

 

På skolen er det litt stress for tida – har tre Klausurer (tysk, spansk og fysikk) samt kinesisk gloseprøve denne uka! Klausurene hittil har ikke gått så veldig bra (med unntak av engelsk, tror jeg; har ikke fått den tilbake ennå), men hadde nesten alt riktig på forrige kinesiskprøve (Stavekontroll: «Mener du å kinesiskprøve?»)! Hadde bare glemt en bitteliten, nesten ubetydelig strek og skrevet en aksent feil vei. Karaktersystemet her er forresten veldig rart – 0 er det dårligste og 15 er det beste. Jeg fikk 14!

Fredag ettermiddag er ukas høydepunkt – da har jeg tysk med andre utvekslingselever. Men det blir det ikke noe mer av før etter ferien, siden læreren er i Japan …

 

Jeg sammen med hele gjengen fra Colombia. Vi fikk en random tysker til å ta bildet.

 

Forrige lørdag møtte jeg en gjeng med kolombianere. Jeg trodde det bare skulle komme to-tre stykker som jeg kjente fra forberedelsesuka i Mölln, men så kom det søren meg en bøling på ti. Vi hadde avtalt å møtes halv tolv, og jeg var selvfølgelig helt presis. Det var dumt av meg. Jeg bør vel egentlig ha lært at latinamerikanere alltid kommer minst 20 minutter for sent. Da de endelig dukket opp fikk jeg litt sjokk over antallet, men jeg fikk hilst på dem jeg ikke kjente og lært noen navn. Dessverre snakket de stort sett spansk, så jeg fikk ikke deltatt så veldig aktivt i alle samtalene; jeg kan jo ikke akkurat så veldig mye spansk, for å si det sånn. Men alle var utvekslingselever i Tyskland, så de kunne OK tysk (og engelsk, men vi snakket bare tysk. Litt sprøtt, egentlig). Så jeg fikk da snakket litt med dem, når de husket at jeg var der, haha.

På kvelden dro alle hjem til sine respektive vertsfamilier. Jeg dro på et slags sirkus sammen med vertsfamilien min. Afrika! Afrika! het det. Det var noe helt annet enn det jeg hadde vært på lørdagen før. Her var det ekte afrikanere, hele bølingen, og de utførte noen ganske ville triks. (Ingen bilder av det, sorry, det var nemlig ikke lov å fotografere.) De spilte f.eks. basketball på kjempehøye enhjulssykler, lagde menneskepyramider med 4-5 etasjer og danset ville krigsdanser. I pausen kunne man gå rundt i små telt og kjøpe blant annet afrikansk kaffe.

 

Her er rommet mitt. Jeg drikker ikke så ekstremt mye brus - det der er alt fra hele oppholdet. Har ikke pantet flasker ennå ...

 

I går, søndag, hadde vi filmkveld her. Vi har ikke TV i stua, så Christian hadde tatt med seg en stor PC-skjerm, også brukte vi laptopen. Michael hadde lagd en slags engelsk dessert. Filmen var egentlig ikke noe særlig, den handlet om overnaturlige krefter og sånn, og spesialeffektene var omtrent på høyde med de i en japansk ubåtfilm jeg så en gang. Men den var litt morsom i blant. Alt var så overdrevet at det nesten ble en parodi. (Nei, jeg husker ikke hva filmen heter.)

 

Skrivepulten min. Det er disse rotete omgivelsene som gir meg inspirasjon til å skrive blogg.

 

Ellers har jeg klipt meg og blitt forkjølet. Klippen kostet bare 12 euro (egentlig 17,50, men det var spesialtilbud fra mandag til onsdag) og forkjølelsen var gratis.

På fredag drar jeg til Hamburg for å møte bestemor, bestefar, onkel T, Dietmar og Knut Olav (?). (For dere som ikke vet hvem de to sistnevnte er, så er det slektninger, men vet egentlig ikke helt hva det kalles og orker ikke å forklare.)